September 16th, 2019, Tove Keldsen
... og mange frykter også at de vil føre til at vi blir utryddet.
En ny YouGov-undersøkelse med 30 000 deltakere i 28 land avdekker merkbare forskjeller i holdninger mellom øst og vest. Generelt sett er de nordiske landene mindre bekymret for virkningene av klimaendringene enn folk i resten av verden.
Global bevissthet rundt klimaendringer har kanskje aldri vært større og virkningene av disse setter dagsordenen på de fleste samfunnsområder.
Omfattende anerkjennelse av menneskets rolle i klimaendringene
At det foregår klimaendringer og at menneskene i alle fall er delvis ansvarlige, er et syn som deles av de fleste mennesker over hele verden. Folk i India er de som i størst grad mener at menneskelig aktivitet er hovedårsaken til at klimaet er i endring. Her mener hele 71% av befolkningen at den er menneskeskapt.
Nordmenn og saudiarabere er de som i minst grad mener dette. 35% av befolkningen i disse landene mener at klimaendringene er menneskeskapt, mens henholdsvis 36% og 48% tror at menneskene er delvis ansvarlige for klimaendringene.
På verdensbasis er det bare mellom 0% og 6% av innbyggerne som tror at det ikke foregår noen klimaendringer i det hele tatt, og det er likeledes bare mellom 1% og 9% i hvert land som sier at det foregår klimaendringer, men at det ikke har noe å gjøre med menneskelig aktivitet. I begge tilfeller er det i USA at disse meningene er mest utbredt.
De fleste venter at klimaendringene vil ha en stor eller moderat påvirkning på livet deres
Klimaendringene anses ikke bare som noe som eksisterer i periferien og kun angår andre mennesker. Over hele verden heller folk mot den oppfatningen at klimaendringene vil ha en stor eller moderat påvirkning på deres eget liv.
Imidlertid er det et klart skille mellom øst og vest. Det er mer sannsynlig at folk i land i Østen og Midtøsten mener at klimaendringene vil ha stor påvirkning på deres liv sammenlignet med de som bor i Vesten. Mens for eksempel hele 75% av folk på Filippinene og 65% av folk i Qatar venter at livet deres vil bli forstyrret i alvorlig grad (det høyeste antallet i henholdsvis Asia og Midtøsten). I Europa er det Spania som er det mest bekymrede landet, med «bare» 32% som venter at livet deres vil blir forstyret i alvorlig grad. De nordiske landene er minst bekymret og her er det bare mellom 0% og 14% som tror at klimaendringene vil forstyrre livet deres i stor grad.
I store deler av verden tror mange nå at noen av de verste scenarioene er sannsynlige …
I undersøkelsen forela vi også noen av de verst tenkelige scenarioene ved klimaendringene og spurte om sannsynligheten for at det vi skje eller ikke.
De fleste mennesker i alle land tror at klimaendringene vil føre til alvorlige skader på den globale økonomien, byer som forsvinner på grunn av stigende havnivå, masseforflytning av folk fra noen deler av verden til andre og små kriger.
Når det gjelder faren for at klimaendringene vil føre til en ny verdenskrig eller utsletting av menneskeheten er resultatene mer blandet. Det er likevel et syn majoriteten eller flertallet i de fleste land har, selv om det igjen er landene i den vestlige verden som i minst grad ser for seg en ny verdenskrig eller utsletting av menneskeheten (det sistnevnte synet deles av folk i Midtøsten).
… men det er ikke for sent å stoppe dem hvis vi gjør noe radikalt
Selv om disse antakelsene uten tvil er dyster lesning er de gode nyhetene at folk tror at de verste virkningene av klimaendringene fremdeles kan avverges, men at det vil kreves drastiske tiltak for å få det til. Dette er noe de fleste mennesker i alle land tror, fra det laveste antallet i USA med 50% til det høyeste i Spania med 82%. Finner og svensker er de som i størst grad tror at de verste virkningene kan unngås ved rett og slett å fortsette som vi gjør nå (21%), mens inderne er mest resignert og mener at ingenting kan gjøres lenger for å hindre de verste scenarioene (22%).
De “drastiske endringene” folk har i tankene, ser ut til å være å redusere forbruket. I 24 av de 28 landene der undersøkelsen ble gjennomført, er det å senke hastigheten i bruken av ressurser den foretrukne måten for å bekjempe klimaendringene, fremfor å stole på teknologisk innovasjon.
Ikke spør hva landet ditt kan gjøre for deg …, men hva du og landet ditt kan gjøre for klimaet
I tillegg til å mene at drastiske tiltak er nødvendige, innrømmer folk at de og landene deres har mer å bidra med i kampen mot klimaendringene enn de gjør nå.
I 25 av de 28 landene vi undersøkte, var det mer sannsynlig at folk sa at landet deres “kunne gjøre mer” for å takle klimaendringene enn at de sa at landet “gjør så mye som det er rimelig å forvente”.
Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt enkeltmenneskene gjør så mye de kan, er folk mer forsiktige, selv om det fremdeles er en sterk tendens til å tro at de selv kan bidra mer enn de gjør nå.
Folk i Midtøsten er unntaket, og det samme gjelder finner, nordmenn, svensker og australiere. I nesten alle landene i Midtøsten er det mer sannsynlig at folk synes de gjør så mye som det er rimelig å forvente av dem, enn at de ikke synes det.
Hvem har ansvaret for at vi er der vi er nå?
Alle tar sin del av skylden for den tilstanden klimaet befinner seg i nå. Et flertall i alle landene tror at internasjonale organer, nasjonale myndigheter i både rike land og utviklingsland, bedrifter og industrien samt enkeltmennesker har “et svært stort” eller “ganske stort” ansvar for den nåværende situasjon med klimaendringer.
Når folk blir spurt hvilke land de særlig legger skylden på, peker de først og fremst på Kina og USA, med India lenger unna på tredjeplass.
Og hvem har makt til å ordne opp?
I alle land er det en sterk følelse av at alle de ovennevnte aktørene har makt til å bekjempe klimaendringene. Det eneste unntaket er at befolkningen i noen europeiske land tror at enkeltmennesker ikke har makt til å bidra i kampen. I særlig grad ser det ut til at folk i Tyskland og Norge føler seg maktesløse, der 54 % sier at enkeltmennesker har liten eller ingen makt til å bekjempe klimaendringene.
Alle undersøkelsene ble gjennomført på nettet, og i mange av landene er tilgangen til Internett så liten at resultatet bare kan sies å være representativt for de som har Internett. Landene der under 60% av hele befolkningen har tilgang til Internett, er Kina, Thailand, Vietnam, Egypt, India og Indonesia.