June 22nd, 2020, YouGov
Den årlige undersøkelsen til YouGov og Reuters-instituttet om nyhetsforbruk i 40 land avslører stor bekymring for villedende informasjon på nettet.
Hvert år gjennomfører YouGov i samarbeid med Reuters Institute for the Study of Journalism en internasjonal undersøkelse som belyser forbruk av nyheter over hele verden.
Undersøkelsen viser at forbrukere globalt sett viser stor bekymring for villedende informasjon på nettet. 56 % av stikkprøvene våre av over 80 000 voksne sier at de bekymrer seg for om nettnyheter er sanne eller falske – og de er særlig bekymret når det gjelder falske utsagn fra politikere.
(Feil-)informasjonens tidsalder
Fire av ti (40 %) bekymrer seg mest for falsk eller villedende informasjon fra politikere på nettet. I mai 2020 begynte Twitter å merke bestemte oppslag fra Donald Trump og andre politiske ledere som ”potensielt villedende” – kulminasjonen av en debatt om hvorvidt plattformen skulle gripe inn mot hans angivelig usanne utsagn, som dateres tilbake til valget i 2016.
Over halvparten av de spurte (52 %) mener at nyhetsmedier bør rapportere det når politikere kommer med villedende informasjon på nettet, fordi det er viktig å vite hva politikeren sa. Bare tre av ti (29 %) mener at det ikke bør merkes fordi det kan gi politikeren uberettiget oppmerksomhet.
I tillegg til politikere bekymrer de globale forbrukerne seg mest for feilinformasjon fra aktivister (14 %), journalister (13 %) og vanlige folk (13 %). Bare en tidel (10 %) bekymrer seg mest for utenlandske regjeringer som sprer «fake news».
Rapporten indikerer at tiltroen til globale medier fortsatt faller. Mindre enn fire av ti (38 %) svarer at de har tillit til de fleste nyheter det meste av tiden – et fall på fire prosentpoeng i forhold til fjoråret – mens mindre enn halvparten (46 %) har tillit til nyheter de selv forbruker. En tredel (32 %) har ikke tillit til nettsøk, mens en femdel (22 %) ikke har tillit til sosiale medier.
Hvordan foretrekker globale forbrukere nyhetene sine?
Når det gjelder de globale forbrukernes nyhetspreferanser, foretrekker seks av ti (60 %) at nyhetsmediet ikke uttrykker sin egen holdning til de nyhetene de bringer, sammenlignet med 28 %, som foretrekker at nyhetsmediet deler sin holdning.
Dataene våre fra januar viser at det har vært signifikante økninger i andelen forbrukere som betaler for nettnyheter i en rekke markeder. Men det er stor forskjell på hvilke nyheter forbrukerne betaler for.
Click to enlargeI Norge betaler for eksempel fire av ti (42 %) for nettnyheter, hvorav nesten to tredeler (64 %) betaler for lokalaviser. Halvparten av nordmennene (49 %) sier at de ville savne lokalavisene hvis de forsvant, og en lignende andel tyskere (54 %) sier det samme. Men regionale nyheter nyter ikke samme støtte verden over. I Storbritannia for eksempel betaler henholdsvis fire av ti (39 %) og en femdel (20 %) for de nasjonale avisene The Times og The Telegraph, mens bare en firedel (25 %) ville savne de regionale avisene sine hvis de forsvant.
Koronavirusets innflytelse
Fra den supplerende undersøkelsen i april, som var begrenset til seks land, fremgikk det at forbrukerne benyttet seg av en rekke plattformer og tjenester for å søke informasjon om koronavirus etter utbruddet av pandemien.
En firedel (24 %) av de spurte sa at de brukte WhatsApp til å søke eller dele nyheter om COVID-19, mens en femdel (18 %) tok del i en støtte- eller diskusjonsgruppe på enten Facebook eller WhatsApp med folk som de ikke kjente, med det formålet å snakke om viruset. Halvparten (51 %) deltok i disse gruppene med folk de kjente, for eksempel venner, familie og kolleger.